Why can't we just rewind?

...til enklere tider? Da man hadde tid til å si hei til John Mayer og handle latterlig billige klær i London, eller da man kunne dra på tur i skogen med matchende headset og genser. Eller sist, men definitivt ikke minst, til tiden man gikk på folkehøgskole og syns det var mye å gjøre da man måtte gå på lørdagsseminar...

Jeg er klar over at dette innlegget generer omtrent ca like mye leseglede hos min ene faste leser, som tilbakeblikkepisodene på Friends gir en Friends-fan. For dette har vi da virkelig sett før, har vi ikke det, Ingrid?

Joooooo. Men jeg leser til eksamen, og har ikke mer kreativitet. Så da må man se tilbake til en svunnen tid.

Så tingenes tilstand akkurat nå er:

Neimenn, Ingrid da, dette har vi jo óg sett før! HÅNEIDU! Men jeg forstår dejavuet. Skal innrømme at det minner faretruende mye om dette. Men det er altså ikke det samme. Det var forrige eksamen. This is now.

Nei, jeg har ikke lyst til å trene, se på fotball, spille gitar, sove lenge og se på ski! Jeg har lyst til å lese fysiologi og BUBU. Det burde da være klinkende klart. 

Øøøøøøøøøøøøøøøø.

Jeg savner å ha god tid. 

Dagens anbefaling: Rewind - Paolo Nutini

Hjelpeløses hjelper

I dag foregår verdens største dugnad. Og det gjør meg så vanvittig stolt at den foregår i akkurat mitt land.
I dag hjelper en stor del av Norges befolkning mennesker vi aldri har møtt, og sannsynligvis aldri kommer til å møte.

Jeg vil nødig møte et menneske som var på flukt en gang sent i 2010, da de fleste nordmenn satt i elektrisk oppvarmede hus med teppe rundt seg og kappekoppen i hånda, men som fikk hjelp av Flykninghjelpen, for så å vite med meg selv av "nei, det var ikke jeg som hjalp deg. Jeg var nemlig ikke med."

(Bilde fra www.dagbladet.no)

DETTE ER EN GYLLEN MULIGHET!

Det er så enkelt. Det er bare å GI!
Uansett om vi kaller oss "fattige studenter", eller om vi føler at det er vanskelig å få endene til å møtes, så har vi uendelig mye mer enn så ufattelig mange andre mennesker! Og de er faktisk akkurat som oss. Vi deler denne jorda med dem. Vi var bare heldige, og vant i lotto. Vi ble født i verdens beste land å bo i.

Har vi ikke da råd til å gi litt? Noe av det vi ellers ville brukt på noe ubrukelig?

http://nrk.no/tvaksjonen/

Takk til dere som ofrer deres ellers så komfortable liv for å vie det til mennesker som lider!
Kanskje vi alle kan la oss inspirere litt, og bli en hjelper for en hjelpesløs...

Dagens anbefaling: O, bli hos meg - Ole Paus

Any normal life will do too

Høst

grasiøst

grenseløst

hasardiøst

hensynsløst

kuriøst

melodiøst

mirakuløst

nervøst

pøst

religiøst

røst

sjenerøst

strabasiøst

tidløst

trøst

Skjønner ikke helt hva som er så ille med høsten?

- Stearinlys passer til alle anledninger

- Det er greit å se film når som helst

- Man kan drikke varm drikke fra en kopp man holder med begge hendene

- Man kan hoppe i hauger av løv

- Det er lov til å chille

- Jeg kan hoppe i sølepytter uten å komme til rektor! (selv om det er litt som å bite meg selv i tåa hvis jeg bruker de hvite Vans-ene med hull i. Og det gjør jeg jo...)

- Utenfor ser ut som en tapet fra 70-tallet. Alt er gult, brunt og oransje

- Man kan sitte og stirre inn i peisen i timesvis. Eller i mitt tilfelle: stirre inn i en vanndrevet elektrisk ovn.

- Det er ikke så lenge til jul!

- Man kan gå med rød anorakk

- Man kan gå med skjerf inne og ute og hele tiden. Det samme gjelder lue!

Jeg liker i alle fall høsten.

Og bandet som leverer the soundtracks of this season: Band of Horses. Perfekt.

Nyt hausten! Både den ute, og denne.

Dagens anbefaling: Blue Beard - Band of Horses

The geek in the pink

MIDDAGSTIPS!

Jeg lagde ikke maten, så jeg kan liksom ikke legge ut oppskriften helt.

Men jeg kan si dette: hvis saus er bedre når den er rosa. Så rosa saus.

Altså rosa saus > hvit saus.

Med det sagt, kan jeg presentere dagens middagstips:

Fiskepudding i rosa saus!

Line gjorde dette:

1) Kokte poteter

2) Stekte skiver av fiskepudding helt til det så ut som sånn grilla marshmellows (marshmallows? mæshmellåos?) skal se ut, ikke sånn som de dessverre alltid blir seende ut når jeg griller dem...

3) Lagde hvis saus fra pose

4) MEN SÅ KOMMER TWISTEN!

Rød konditorfarge!

Og vips! Rosa saus.

And to top it all of: REKER!

Jeg syns i alle fall det var veldig gøy...

Dagens anbefaling: I Am Not A Robot - Marina and The Diamonds

You Are My Mountain

I går ble ti sider skrevet og levert til eksamensvakt. Godt fornøyd med å være ferdig, gikk jeg ut av eksamenslokalet med et stk. grå sky over hodet i manko, og en skulderkrampe ekstra. Worth it! Det føles herlig å være ferdig, har ikke akkurat elsket å lese fysiologi every waking moment (neida, men...).

Feiringa besto av taco med fine folk, etterfulgt av skikkelig sjeiking senere. Side-foran-side-bak begynner å bli en av mine største styrker! Eller... Det er i alle fall gøy! Kvelden ble avsluttet med å få gjennomvåt bag på vei fra leiligheten til busstoppet, kjøre gjennom Selura-pytter med bussen, for så å være ekstremt takknemlig for at vi skulle av toget på Sira, og ikke Moi, der togskinnene hang og slang. Det er altså Flekkefjords-langhelg som gjelder!

Og siden alle skyene ble tømt i går, var det fint vær i dag! Så da bestemte Ingrid seg for å løpe i verdens beste hei:

(Tidenes match!)

Jeg er så glad i høsten når det er sånn som dette her:

Så fant jeg ut at jeg skulle til Høgfjell!

Men etter å ha kommet fram til et kryss med sånn 90 veier i alle retninger, fant jeg ut at jeg omtrent aldri har gått alene til Høgfjell før, og dermed kan jo ikke jeg veien opp dit, selv om jeg har vært der en haug av søndager... Så valgte jeg meg en vei, da. Og jogga en stund, syns det her så litt annerledes ut, også ble jeg fryktelig blaut på beina. Havna midt i ei myr, og innså at dette var feil!

Så da snudde jeg! Og så fant jeg rett vei! Hurra!

Høgfjell!

Men for å komme over dit måtte jeg over ei ny myr...

Også så jeg at noen hadde funnet ut hvor kjipt det er å være våt på beina, så de hadde bygget bro!

Den siste strekningen er ganske hardcore, så man må klatre i tau og stige:

Men til slutt nådde jeg toppen, og var akkurat tidsnok til å få sett solnedgangen!

Høydepunkt nr. 1 ved å nå topppen:

skrive navnet i boka! Hvilken belønning!

Høydepunkt nr. 2:

rope ned til Flekkefjord og håpe på svar! (Fikk svar av Halvor, hurra!)

La meg ta deg med til byen min!

Og så var det dags for å ta fatt på heimveg.

På veien ned så jeg en sopp som jeg smakte på:

...også gikk jeg feil igjen, så jeg måtte ta den lange veien hjem.

Takk for turen!

Dagens anbefaling: Mountains acoustic - Biffy Clyro

Every word you say, I think I should write down

Eller. Hvis "you" er fysiologiboka, så. Jeg elsker å lese fysiologi en hel lørdag.
Kan man ha roligare???
Egentlig så er det ikke gøy i det hele tatt. Det eneste som hjelper er Spotify og sjokoladeboller. Men de hjelper meg ikke å forstå hva den elektrokjemiske gradienten er. "Summen av de elektiske kreftene og konsentrasjonsforskjellen som påvirker transporten."

OK.

Så det er sånn her jeg bruker min helg:

(Tok bare med dette bildet fordi jeg er så syykt stolt av disse tegningene! Jeg kan det å tegne lunger, tydeligvis!)

Dagens anbefaling: What's the Point - Johnossi

Noen ganger

...lurer jeg på hvorfor jeg orker å la en fotballkamp ødelegge dagen min.
Søndag er opprinnelig favorittdagen min, og denne søndagen skinner sola, jeg har ingenting jeg må, og den har omtrent alle kriterier for å bli as wonderful as ever. Men akkurat nå er den like grå og ekkel som en mandag man skal ha eksamen, der man ikke fikk sove natta før, det er regn og sludd, og man får ikke sangen "Alejandro" av Lady Gaga ut av hodet...

Grunnen: Liverpool har nettopp tapt mot ManU.
Og jeg er nedbrutt. Skikkelig!
Derfor lurer jeg litt på hvorfor jeg gidder å bry meg så masse.

Men så husker jeg det.

(Bilde fra Telgraph)

(Bilde fra Daily Mail)

(Bilde fra Daily Mail)

Oppturene.

Alle de fantastiske oppturene.
Det gjør det så definitivt verdt de litt grå fotballdagene.

Come what may, jeg har troa.

We love you, Liverpool, we do!
Oh, Liverpool, we love you!

Dagens anbefaling: Come What May - fra Moulin Rouge

Pack a suitcase, wander to the next town

Eg leve!

Men bloggen har som vanlig fått lide under min latskap. Så jeg må bare beklage til min(e) ene/to-tre leser(e).

Glade dager leves. Man træner og haver det fædt.
I går brukte jeg superkreftene til kulestøt, før jeg gikk meg noe vill i heia. Men jeg hadde kart, så til slutt kom jeg fram. Bare fra en litt annen plass enn alle andre. Tidligere denne uka klatra vi i trær. Evig fet.

(Fotografspiren i leiligheten har her fått ta bilde av et motiv med en såkalt "dult". Jeg vet at det ikke er lov. Men hår i øynene kom i veien da konsentrasjon trengtes. Flott at jeg hadde bibliotekarhår en hel kveld, og likevel ikke vet hva hverken trombocytter eller monocytter er. Great.)

Det eneste minuset i den ellers så gyldne hverdagen, er en liten manko på synging. Eller, jeg synger. All zeh time, men det er liksom bare i stua, på kjøkkenet, i dusjen, og av og til når jeg drister meg til å slå av en liten trall når jeg sykler. Det hadde vært herlig pinlig om noen hadde sykla bak meg da, i og med at jeg ikke hadde merka det, grunnet den relativt store bagen som til tide og utide absolutt skal befinne seg på ryggen min. Den dreper alt som heter sidesyn, og gir ordet "blindsone" en helt ny betydning. Men, som sagt: eg leve!
Skulle ønske vi kunne ha bytta ut fysiologitimene med sangtimer og musikkproduksjon og sånn. Hadde vært tidenes feteste linje! Men det tror jeg kanskje ikke skjer... Så jeg får bare lese om blodplasma og sånn.

ELLESR! Eventuelt "ellers":
Liverpool-tur er booka! Om litt over en måned skal jeg besøke Fernando og Steven og Joe og sånn. Og Lars og Arvid, da! Liverpool-Napoli skal ses fra Anfields herlig ubehagelige seter, og ei langhelg skal tilbringes i Liverpool og Southport. Så da skal suitcasen packes!

Nå er det tid for chillaxin' med Firstprice "Cola Free".

Pax ab, peeps!

Dagens anbefaling: Stop Crying Your Heart Out - Oasis

Summer Camp

...eller noe i den duren.

I dag kom jeg hjem fra tidenes lengste skoledag. Med sekken på ryggen og godt mot (høhø), retta jeg nesa mot UiA mandags morgen. Lite visste jeg at akkurat denne skoledagen skulle vare helt til lørdag!
Eller. Altså. Jeg visste det jo, forsåvidt. Men innledningen til innlegget mitt blir ikke en brøkdel så spennende som hvis jeg hadde skrevet at "på mandag dro jeg på leir sammen med resten av idrettsklassen"...

Men. Det var altså det jeg gjorde. I stedet for å starte min tid som student med fadderuke og studiestartfestival, har jeg seilt, rodd, padla, orientert (er det er et ord?), spilt president, hatt livredning, og spist mat i en matsal der de smarteste husker hvilket bord som skal forsyne seg først denne gangen.

Eg har vært på leir.
Det er tradisjon at idrett på UiA reiser på leir i skjærgården i begynnelsen av første semester. Tanken bak er vel i bunn og grunn å skape et fellesskap. La studentene bli bedre kjent med hverandre enn det man blir i en forelesningssal.

Det funka.
Båtturen fra havna til leirstedet var kleint.com. (!)
Båtturen fra leirstedet til havna var høylydt og lattermild.Det er klart at det enda er noen navn jeg ikke husker. Det er ikke alle jeg kjenner.
Men det skal godt la seg gjøre å ikke bli bedre kjent etter å sove ute ei natt sammen med en gjeng, dra på tur i robåt, eller spille president i fem timer i strekk med innlagt matpause.

Dette året blir utrolig spennende. For en FIN gjeng jeg får lov til å dele det med!

Takk for turen!

Det hjelper jo også å bo i Kristiansands niceste leilighet med den beste roomien. Man har det fint, du!

Takk Gud for det!

(Desverre fikk ikke kameraet akkurat kjørt seg i regnværet vi fikk gleden av å oppleve hver dag på leir. Derfor blir det bare bilder fra den siste sommerferiedagen i Kristiansand(: )

Dagens anbefaling: Be Mine - Ellie Goulding og Erik Hassle

Folk som flytter sånn litt over alt!

Nå er det ca to dager til min kjære bror flytter til det store utland! De Britiske øyer! Stedet der fregner er vanlig, huden er bleik og håret er rødt. Hos familien Frøsland, gjetter du? Neinei! Ikke denne gang! Lars inntar England! Der skal han og Arvid få med seg alt som er mulig å få med seg av Liverpoolkamper i høst. Jealous? Øøø.

Jeg unner dem virkelig denne reisen, og jeg håper de får et fantastisk halvår!

Lykke til, gutter! I’ll miss you!


Nytt på min såkalte ”front”, er at jeg har kommet inn på idrett på UiA til høsten!
Det blir skikkelig spennende, og jeg gleder meg!
Meg og min roomie Line er klar for K-town!

Herleg!

(<- (c)Line)

Det eneste minuset, er at ”alle andre” skal til Bergen. Jeg kommer til å savne dere! Men det er da ikke så langt mellom Kristiansand og Bergen, er det? Hurra for Lavpriskalenderen hos Norwegian!

Og btw: kom gjerne neste lørdag! http://dingrid.blogspot.com/2010/07/ingrid-inntar-fiskebrygga-lrdag-31.html

Dagens anbefaling: A-Punk – Vampire Weekend
(Takk til Marie for meget god innflytelse! <3)

Ingrid inntar Fiskebrygga lørdag 31.!

...så da er det bare å komme!

Klokka halv ett blir det meg og en gitar på Fiskebrygga Amfi, og det hadde vært veldig koselig om DU ville komme og høre på!:)

Program for Laksefestivalen

(Hvis noen har noen veldig gode forslag til sanger, må de gjerne hive de ut!) :)

Fred

Dagens anbefaling: Sansen - ToG

Paul fikk rett igjen!

(bilde hentet fra www.marca.com)

I kveld ble det klart hvem de oransje nederlenderne skal møte i finalen i VM 2010.
Og enda en gang fikk verdens meste kjente (?) blekksprut, Paul, rett i valg av vinner!

Mange, inkludert meg, hadde nok trodd, eventuelt fryktet, slik det var i mitt tilfelle, at det unge tyske landslaget ville bli for sterke for et Spania som har måtte kjempe seg til flere av sine seire.
Löws gutter har virkelig gjort jobben sin, både med å bøtte inn mål og å slippe inn få, og har kanskje spilt mesterskapets beste fotball til tider.
EM-vinnerne fra 2008 har derimot virket litt mer usikre, med få lette seire.
Men i dag var usikkerheten borte. I dag var det Viva Españia og flamenco hele veien. I dag var rett og slett Spania best. Tyskland gjorde absolutt en god kamp, og Spania måtte definitivt kjempe både for å få ledelse, og for å holde på den, men i dag var det helt fortjent at de røde, blå og gule dro seieren hjem.

HURRA!

Søndag blir utrolig spennende! Jeg har troa på spanjolene! Eller i alle fall håpet...

Det eneste som er litt trist nå, er at VM snart er slutt. Takk og lov for Tour de France!


Dagens anbefaling: Wavin' Flag - K'NAAN

Et mesterverk

Hvordan blir de til? Mesterverkene en ikke kan legge bort. Mesterverkene du bare ikke kan glemme.

Hva er det? Hva er det som gjør akkurat dette til noe du vil huske for alltid? Hva er det som gjør at det skiller seg ut fra alt annet?

Hva skjer når et menneske får inspirasjonen til å lage noe som vil sette et varig fotspor i vår historie? Er det noe som bare må ut, noe skaperen ikke kan frarøve verden fra?

Eller ligger alt i øyet som ser?

Er mesterverk egentlig bare vanlige ”verk” som av en eller annen grunn traff noen rett i hjertet? Det er ikke sikkert Vivaldi visste at han ville komponere et stykke som ville bli spilt om og om igjen i århundrer, og berøre generasjoner, da han skrev ”De fire årstidene”. Og jeg tror neppe Stephen King visste hva hans novelle ”Rita Hayworth and Shawshank Redemption” en dag ville bli til…

Jeg tror alt handler om å tørre. Tørre å skape. Tørre å vise verden hva nettopp du kan få til. Alt kan vel egentlig bli til et mesterverk.

Hvis en bare prøver.


Dagens anbefaling: The Writer - Ellie Goulding (et virkelig mesterverk, syns jeg)

Det "mine egne" elsker å hate

80 % av en finfin søndag tilbragt i sofaen. Vuzuzaelaer som en noe plagsom bagrunnslyd. Glede. Bekymring. Følelsen av å bli ekstremt imponert. Medfølelse. Uenighet. Gult og rødt. Diskusjoner og "us against them".

Glede. Tårer. Herlighet.

Fotball-VM er i gang! Hurra! Fotball hele dagen! Det er digg å glede seg over VM. Det er nydelig å sitte igjen med en noe tom følelse etter å ha sett tre kamper på en og samme dag, kun fordi du må vente helt til i morgen før du igjen kan sette deg godt til rette, og være vitne til nye mål, nye keepertapper (heia England!), nye sjanser og nye gleder. Det er herlig å ha et lag man heier ekstra på (heia England!), selv om det ikke baseres på nasjonalfølelse. (Jeg ser kanskje litt sånn ut, men jeg er ikke engelsk...)

Men jeg er visst et utskudd. Jeg avviker fra normen. Jeg er i en klasse med noen trofaste andre, med en hel horde som står på utsiden, og ser inn på oss med noe ulmt i blikket.

Jeg må bare innrømme det. Det er en del av meg.

Jeg er jente, og jeg liker fotball.

For å være helt ærlig, så elsker jeg det litt.

Hvorfor er det dumt? Hvorfor ler noen hvis en sier at "nei, jeg kan ikke, USA spiller mot England"? (Heia England!) Hvorfor er det "ikke lov" å nyte

juni hvert fjerde år litt ekstra, uavhengig av vær eller jobb, basert kun på menn som leker med ball?

Mange jenter liker ikke hvor mye fokus fotballen får. De liker ikke at noen programmer forsvinner på grunn av alle disse kampene. "Det er jo kamper hele tiden!" Som om dét er noe negativt...

Jeg forstår godt at ikke alle er interessert i fotball, eller sport generelt. Men hvorfor er det så greit å nærmest hate fotball og den tiden den "tar"?

Det er spørsmålet.

Jeg lar det sveve litt rundt i luften, tygg litt på den.

(Fant ikke noe mer VM-relatert enn et bilde fra Anfield)

(Aller sist må jeg gi mine trofaste venninner en stor takk for en genuin forståelse og aksept når jeg nedprioriterer andre ting for fotballen. Dere er gode!)

HEIA ENGLAND!

Dagens anbefaling: Three Lions - Baddiel & Skinner & The Lightening Seeds

There's something about London

For en uke siden, gikk jeg rundt i Carnaby Street right about now. Og jeg nøt det. Det er nemlig noe med London. Atmosfæren som virker avslappende på meg, selv om jeg er midt i en storby. Jeg trives, rett og slett! Og når en reiser med to herlige jenter som ikke vet hva "negativ" betyr, ja, da kan det nesten ikke bli bedre. En suksesstur fra ende til annen, hvis en ser bortifra den lille hendelsen på Sola flyplass. En rød Opel i manko, men med masse annet i bagasjen! Det var sikkert noen som trengte den bilen enda mer enn oss. Øh...

Men nok om det! Har en to døgn i London, og ingen planer eller mål utenom en fantastisk konsert, får man gjort utrolig masse! Vi shoppet og koste oss, og fikk til og med tid til å CHILLAXE på Starbucks. Men hovedgrunnen for å i det hele tatt dra på tur, var at vår kjære John Mayer tok turen til Wembley Arena. Da måtte vi og. Og jeg er utrolig glad for at vi dro, for er det noe av det beste jeg har vært med på. Jeg smilte og koste meg gjennom hele showet, og jeg liker å tro at min kjære John likte det og;)
Med et tilfreds smil om munnen og en skrapa bankkonto dro jeg tilbake til gamlelandet.

Takk for turen!

"But the age of miracles hadn't passed,
For, suddenly, I saw you there
And through foggy London Town
The sun was shining everywhere."

A Foggy Day in London

Dagens anbefaling: Stop This Train - Live at the Nokia Theatre - John Mayer

"I din atmosfære"

Think I'm gonna stay, gonna stay in the gray
Think I'm gonna stay
And the street lights say nevermind, nevermind
And the canyon lines say nevermind
The sunset says we see this all the time, nevermind
Never you mind

Dagens anbefaling: In Your Atmosphere - John Mayer

Igjen?

Nå er jeg her igjen. Hjemme på rommet mitt etter et fantastisk år. Et år der jeg har fått møte så utrolig mange herlige mennesker, og fått ufattelig gode venner. Et år der jeg har fått prøvd så mye jeg aldri før har prøvd. Et år der jeg har blitt utfordret, og tatt utfordringene. Året på Solborg har virkelig vært et av de aller beste. Det er vanskelig å beskrive det samholdet en får. Det er magisk. Jeg er så takknemlig for at jeg valgte å gå på folkehøgskole, og for at jeg valgte akkurat Solborg!

Jeg savner dere! Så utrolig mye...

Men slik jeg sitter, kommer jeg tydeligvis til å sitte hver eneste vår i sikkert fem år til. Et spørsmål har igjen nemlig tatt form i hodet mitt. Det har ligget og ulmet lenge, og jeg klarer liksom ikke helt å finne et konkret svar på akkurat dette:

Hva skal jeg gjøre til høsten?

Det er neimenn ikke lett! For en over middels ambivalent person, er det å måtte ta slike "livsviktige" beslutninger en gang i året i ganske mange år, fryktelig mye å forlange! Syns jeg... Jeg har nemlig ikke lett for det. Det å bestemme noe, også bare gå for det, er noen ganger forferdelig vanskelig. Det er ikke det at jeg ikke er så spontan, jeg har godt dra på tur uten mye planlegging, og jeg liker ofte å "hoppe i det". Jeg er ikke sånn at jeg må vite hva som skjer neste dag, neste uke eller måned til enhver tid. Ikke i det hele tatt! Faktisk, så liker jeg å ikke vite. Utenom akkurat når det kommer til min framtidige karriere. Der skulle jeg gjerne vært et av de menneskene som har hatt en drømmejobb i tankene så lenge de kan huske. Tenk, for et privilegium det er! "Jeg vet hva jeg vil, jeg!"

Det gjør ikke jeg.

Nå ser det kanskje ut som om jeg stresser veldig med tanke på neste år. Det gjør jeg ikke. Jeg chiller. Stress er en uting jeg prøver å holde meg unna. Det funker til tider. Men grunnen til at jeg kan tillate meg å ta det med ro angående neste år akkurat nå, i skrivende stund, er det at jeg tenker "det er ikke så viktig". Jeg prøver noe, også ser vi om jeg valgte rett. Hurra! Derfor tror jeg ganske sikkert jeg har en liten plan for neste år. Så får jeg heller bare innse at om et år, vil jeg nok sitte med samme usikkerhet og dårlige evne til å velge.

For då e det på an igjen.

Det eneste jeg kan si, er at hvis jeg er en tidel så fornøyd med neste års valg, som jeg har vært med dette året, kommer jeg til å ha ha det veldig bra.

For Solborg. Du er i mitt hjerte.

Dagens anbefaling: Fuel - Marit Larsen

Update!

"OI!", tenkte du kanskje nå. For her var det liv! Store forandringer har kommet til en av Norges minst besøkte blogger. Og minst oppdaterte. For jeg skal ærlig innrømme det. Her har det ikke vært mye liv (rai, rai). Jeg kan ikke love en superforandring med haugevis av innlegg og masse effektivitet, men jeg har i alle fall fått en fin bakgrunn.

Så. Hils på bloggen min. Den er ny her. På en måte.

HAHA! Og btw: alle kommentarene forsvant. I guess that's the price I had to pay. Jaja. Så det er ikke en skikkelig loner-blogg der ingen kommenterer, kommentarene har bare tatt kvelden. Rett og slett.

Snakkas!

Dagens anbefaling: (Some things stay the same)
Liveversjonen av Daughters - John Mayer