Om jag fick önska skulle tiden stå still. Jag skulle vilja kunna ta oss dit du vill

Å høre Maria Menas Home For Christmas i songwriting class en fredagsmorgen i Liverpool, og tenke at plustelig var det veldig lenge til jul. Den følelsen.

Jeg har det så bra her! Fantabolous, faktisk.
Jeg er omringet av finfine folk og musikk over alt og til alle tider.

Men altså. Någen gånge føles det litt lang hjem...

FLAKS at det ikke egentlig er det. Ses snart!

Så til en aldri så liten update. Skal innrømme at det har stått litt stille på bloggfronten i det siste. Eller floggbronten, om du vil. Jeg har hatt det så travelt som jeg aldri kan huske å ha hatt det noen gang. (Jeg har jo sikkert det, altså, men jeg liker å være litt melodramatisk)

Men jeg har elska hvert eneste travle sekund (selv om de tydeligvis er kortere her enn hjemme).

Vi har hatt besøk at en haug av fantastiske nordmenn. Det var så herlig! 

Her er et lite utvalg av nordbaggar. Sjå på dei! <3

I denne uka måtte jeg imidlertid også lage og framføre et prosjekt til business class, lage en sang, og spille den inn.

Hade, eg må gå. 

Min nye catchphrase. Fiffig!

Men tenk at jeg har det travelt fordi jeg må skrive og framføre en sang i uka!
Kan man ha roligare?

Ne-ej.

Jeg bruker forresten veldig lite penger og spiser bare sunn mat. Eller motsatt. En av de.

Også ser jeg på Friends samtidig som jeg fikser meg før skolen. Kommer aldri for sent.

Jeg spiller så mye gitar at jeg har måtte bytte strenger to ganger i løpet av en måned.

Har også begynt å gjøre dette:

 Forrsten. Hvis du skal ta lappen i Liverpool, ville jeg gått hit:

LOL Driving School.
JEG ELSKER DET!

Men nå MÅ jeg gå. Skal møte noen i byen... for 15 minutter siden. Flott. 

Hade, eg må gå. 

Dagens anbefaling: Innan Klockan Slagit Tolv - Bo Kaspers Orkester

I'm outta time

Hele tiden.

Jeg har alltid dårlig tid her.
Jeg spør hvor mye klokka er gjennomsnittlig minst 17 ganger til dagen her. Det er latterlig.
Jeg må alltid gå-løpe til skolen, altså gå med en smule overvekt fremover (litt som dansinga i Smooth Criminial-videoen til Michael Jackson, ja, korrekt.), så det er bra både for holdning, my general cool image og beinhinnebetennelse.

Problemet er at jeg ikke går før jeg må, og som regel fem minutter etter det, og. Det hjelper ikke å stå opp fem minutter tidligere, fordi jeg bruker jo bare fem minutter ekstra, da. Jeg vet at hvis jeg går ti på halv, blir jeg for sen, så derfor når klokka er kvart over, kan jeg jo ta det med ro i fem minutter til! Logikk, kalles det, og jeg er særdeles flink med logikk. Logikk, fysikk og matematikk er mine spesialfelt, men det var en digresjon.
Hovedpoenget er at jeg går hjemmefra for sent. Men jeg har ikke så lyst til å være hun-som-alltid-kommer-for-sent enda, i og med at det er litt for tidlig til at det blir et sånt morsomt karaktertrekk ved meg. Kommer du for sent hver dag i starten, virker jeg bare som om jeg ikke bryr meg. Og det gjør jeg! Jeg er bare en generelt treg person. Så derfor, går jeg i et supertempo til skolen! (Er litt redd for at det er et vanlig tempo for mange folk).

Ca sånn ser det ut når jeg går:

HAHAHAHA! Dette er forresten ikke et bilde av meg som går, det bare ser sånn ut.

Dette er egentlig et forsøk på å ta et sånn gøy (jeg trodde det var gøy) høstbilde der jeg sparker løv.
Det som egentlig skjedde var at jeg tok for mye fart, og deisa rett på fua/baken/stjerten/stussen/rumpa/stumpen. Jeg lo sammenhengene i 20 minutter. Det gjorde også de tre Everton-supporterne som gikk på andre siden av veien. "That should go up on Youtube, that!". Takk. Jeg vet, Mr. Everton. Jeg er glad jeg gjorde dagen deres litt bedre, for kampen vi nettopp hadde vært på, kan vel ikke akkurat sies å ha gått i deres favør.

Den gikk derimot i vår!

Fy søren. Det var en finfin dag på Goodison. Sol og en haug av grader, 0-2, Carroll-mål, Suarez-mål,  fantastisk stemning og You'll Never Walk Alone. Kan det bli bedre? 

Glad, nervøs og klar for kamp. Står på plassen vår. Litt nærme. 

Bytt innpå Stevie, ja, Kenny! Det er lurt. Og Fellaini: Du er fin på håret. 

Andy Carroll!

I just can't get enough!

På Goodison heier de visst på Chelsea? Er det derfor de er blå? Tror de er litt forvirra, i alle fall.

I morgen har jeg fri, så nå ser jeg på Batman. G'nite!

Dagens anbefaling: I'm Outta Time - Oasis

I spilled the ink across the land

I dag har jeg hatt min første sangtime.
Jeg er så amatør når det kommer til sangteknikk, så jeg er a blank canvas i den avdelingen. Men det var gøy! Jeg måtte si brr. Eller synge brr, da. Hørtes superkult ut i alle fall.

Nå skal jeg snart opp igjen på skolen, for å ha min første bandtime. Det tror jeg blir fett.

Jeg går forresten frem og tilbake til den skolen uendelig mange ganger til dagen. Eller i alle fall tre.
Det er sykt langt. Eller ikke så langt. Men sikkert en kilometer! Selv om Google Maps sier 600m.

Google har ikke peiling.

I natt gjorde jeg forresten dette:

Musikkteori. Hurra!

Det er stor fare for at alt er feil. 

Men nå må jeg gå! Fordi det tar ikke 10 minutter, Ingrid. Det tar et kvarter å gå. (Det kan jo ikke bare være 600 meter, sant? Greit. Jeg går seint.)

Eg he d bra! 

Dagens anbefaling: Paper Aeroplane - Angus & Julia Stone 

Somewhere along the way

Nå har jeg bodd i Liverpool i en uke og tre dager.
På den tida har jeg spist fem ganger på BarBurrito, sett fotball på The Abbey tre ganger, vært på kino to ganger, sett film i leiligheten tre og en halv gang (jeg sovna, sjokk), sett Liverpool tape mot Stoke på Britannia Stadium, sett Liverpool tape mot Tottenham fra en pub stappa med misfornøyde scousere, begynt å lure på om det at jeg har flytta hit har jinxa LFC, oppdaga en ny plass i Liverpool hver dag, gått feil hver dag, lært at i England går alt feil vei, kjøpt ferske jordbær nesten hver dag, og begynt på skolen. Ja, for det er jo egentlig derfor jeg er her, kom jeg på!

Forresten! Jeg har spist chinese en haug av ganger og. Den ene ganga var den rosa.
(Konge at den er oransj på bildet...)

Men altså. Skolen.

På fredag var det enrolment for alle de internasjonale studentene. Det er ca. 500 000 nordmenn her. Eller i alle fall voldsomt mange i forhold til alle andre. Jeg kleiner med selv ut gang på gang når jeg introduserer meg på engelsk, og folk bare: "øh, jeg er norsk, altså." Jess.

Vi var omtent 100 internasjonale, av 350 førsteårsstudenter i alt. I år hadde de hatt 5000 søkere. Det måtte jeg si til mummy&daddy.

Skolen virker bra, linja virker bra, og det er mye gode folk her.

Tror dette året skal bli bra!

Det går faktisk an å spise sunt her. Jeg gjør det av og til. Sånn som i dag. Så derfor:

Ble dette dagens dessert. Fiffig søndag.

Hope you're well!

Dagens anbefaling: Homeless - Maria Mena

Choices, it's always what you make it

Det finnes mange valg her i livet.

Hva skal jeg gå med i dag? - Et valg som har ført til mang en forsentkomming på skoler og arbeidsplasser. Hva skal jeg bli? Hvor skal jeg bo?, er spørsmål som kommer igjen og igjen. 

Skal jeg kjøpe chips, eller ikke?, er noe som opptar mye av min hjernekapasitet. 

Men akkurat i dag, kan du gjøre et valg sammen med, forhåpentligvis, de fleste andre nordmenn. 

I dag kan du være med på å velge hvem som skal bestemme. Hvem som skal representere deg. For du er Norge. Og jeg. Og våre politikere skal representere oss. Da må vi jo sørge for at det er de rette som har denne jobben! Og da er det faktisk ikke noe annet å gjøre enn å løfte på den såkalte "stussen", og besøke et valglokale.

Dette gjelder selvsagt alle utenom meg. Min stuss forblir godt plantet. 

Jeg bor i Liverpool, og kommer til å følge valget på en god avstand. 

Men jeg har altså forhåndsstemt, for de som ikke skjønte det. 

Så, plis. Stem. Det er ikke vanskelig. 

Og husk: hvis du har stemt, kan du klage så mye du vi! Hurra. 

Men, speaking of! Jeg bor jo i Liverpool. (selv om jeg later som om jeg er på ferie, og derfor spiser akkurat hva jeg vil, og shopper hver dag, "se, så fine sko!")

Her er et lite bildedryss:

Rett nedi høgget finner man Gustaf Adolfs kyrka, den skandinaviske sjømannskirken. Koselig!

Skal nå begynne letingen etter Quagmire Lane. Høhøøøø.

Liverpool sitt øye.

Albert Dock

Jeg bor i en by som har sånn her i butikkene. 

Se, så fint!

Lurer på om hun kom hjem med en sko, og tenkte: "Oi, hvor er den andre?"

Det måtte jo skje. Uunngåelig. God pose!

Cute!

Prawn Crackers. Nei, ikke isopor.

En bror! 

En fornøyd Ingrid i ganga i leilighetsbygget vårt. 

Hade.

Dagens anbefaling: Choices - Bernhoft. Men også: VALG 2011!

...and here now I'll stay

Jeg kom fram!
Nå bor jeg i Liverpool.

I går monterte jeg en TV med ei saks.

Nå skal jeg oppdage Liverpool, og finne veien til skolen. Også skal jeg pynte litt her!
Og til slutt må jeg pakke ut, men det gjør jeg alt for å unngå. Hei, altfor-mye-å-pakke-ut...
Ja, for, forresten! Jeg fikk med meg alt på flyet. Hurra.

Gleder meg...

Snakkast

Dagens anbefaling: On My Way Back Home - Band of Horses

Det er midt på natta, men jeg ække trøtt (eller jo, egentlig)

05.52: Tanker på en flyplass, så altfor, altfor tidlig

1.     Er du morragretten, trenger du jo ikke å jobbe det skiftet som starter kl. 05.00?

2.     Folk som tar med seg 1 liter H-melk på flyplassen når de skal ut og fly, fascinerer meg mer enn det meste annet.

3.     Taco smaker bedre enn det lukter.

4.     Jeg elsker folk som ser løsninger, i stedet for problemer.

5.     Den personen som satt på Yellow på 7-Eleven er min helt.

I dag har jeg funnet ut at når det er for tidlig til å høre på P3-morgen, da kan det ikke kalles morgen. Når jeg må stå opp kl. 03.40, da er jeg så trøtt at jeg bruker fem minutter på å finne lysbryteren i et opplyst gang, og så nye fem minutter for å forstå at jeg faktisk må trykke på den….

Jeg har også funnet ut at det å reise med to kofferter a’ 23 kg, pluss en håndbagasje, som damen i innsjekkingsskranken så fint påpekte at ”jeg må kunne se at er for tung”, og en gitar, ikke er det mest praktiske.

Men både bagasjen og Ingrid skal frem. 

Våken.

Morgenens anbefaling: Yellow – Coldplay (og sikkerhetskontroll-folkene på Kjevik)

When you’re up for it before you’ve grown

Nå er jeg i gang.

”Begynnelsen på eventyret ditt”, som mamma så fint sa det.

For det er jo det det er, er det ikke?

Følelsen da jeg satt meg på toget mot Kristiansand var helt annerledes enn alle de andre gangene jeg har gjort akkurat det samme. Jeg kunne ane en liten skjelving i hendene, og noen bittesmå, og ganske få sommerfugler i magen. Fordi enda har det ikke helt begynt. Men når jeg setter meg på flyet så tidlig i morgen tidlig at det nesten ikke er lov til å kalle det morgen, da tror jeg sommerfuglene vil ha vokst litt.

For da begynner det.

Nå gjelder det å kveile hodet mitt rundt tankene om at jeg faktisk flytter. Flytter til et land som ikke er mitt hjemland. Jeg flytter til et land med en helt annen dronning enn i mitt land. Jeg forlater mitt land, og drar til noen andre sitt.

I år skal jeg adoptere dette nye landet.

Og soundtracket til denne reisen, og dagens anbefaling: Towers - Bon Iver

Sånn ser det ut når jeg prøver å ta bilde av gamlelandet ut av togvinduet. Hei, mac!

Stay With Me

Jeg har jobba litt i kassa på Ica den siste uka, og jeg kan takke avisen Agder for at både kjente og mer eller mindre ukjente stiller meg dette spørsmålet:


"Ekkje du i Liverpool?"

- Nei. Jeg er her. Du ser på meg, og ikke et hologram av meg, selv om man jo egentlig burde kunne forvente en slik teknologi av år 2011, i og med at Star Wars viste oss hva det var for over 30 år siden.

Jeg er altså her i Flekkefjord. Men frykt ikke! Jeg skal fortsatt til Liverpool. Vi begynner bare ikke før midt i september.

Og da kommer fortsettelsen: 


"Kåti reise du, då?"

- Reiser om ca. 2 uker.

- Vil du ha pose?

Tror nok det var omtrent sånn samtalene gikk, i alle fall.

Jeg har altså ca. 2 uker på meg. De skal jeg bruke på å prøve å få sett så mange gode folk som mulig, hoppe rundt med hunder, og gå tur i heia med mummy&daddy.

Sånn som dette, for eksempel:

Så nå skal jeg altså snart reise. Jeg må pakke en bag på 20-23 kg (flaks at jeg er så flink til å pakke):

Og så må jeg slenge gitaren over skuldra, kjøpe en kilo Melkesjokolade med Kvikk Lunch, si ha det til verdens vakreste hunder, familie og venner. Eller. Egentlig så har jo de fleste sagt ha det til meg allerede, i og med at jeg foreløpig er i Flekkefjord, som vel, en av ganske få.

Jeg er litt usikker på hva jeg kan forvente. Men jeg vet at det kommer til å bli et travelt år. Og forhåpentligvis kommer jeg til å være opptatt godt over halvparten av alle lørdager (evt. andre dager rundt helga, ettersom Liverpool ofte spiller midtukekamper o.l.). Og sist, men ikke minst, håper jeg på masse besøk? Jeg vet nemlig at jeg kommer til å savne dere alle.

Stay With Me? Selv om jeg bor på Nådesiden av England. Den lille øya som er et helt annen land.

Jeg gleder meg til å flytte, men jeg gruer meg til å savne dere.

Dagens anbefaling: Stay With Me - Bernhoft

Mitt lille land

Mitt kjære Norge. Som jeg elsker deg.

Hele det fine, lille landet vårt står samlet. Det kan ingen få ta ifra oss.
Når det er som mørkest, ser man også det aller vakreste blant mennesker.

Kjærligheten.

Love, it will not betray you, dismay or enslave you, it will set you free. 
                                                                                            Sigh No More, Mumford and Sons  

Overalt er det stille. Overalt ser jeg sorg.

Her er så underligt...

"Vi vil ha genene deres i Norgesglass!" - Paasche

Snakkes ettermiddager etter sånn 18, 19.00. Ellers får du vente til mandag.
Fordi fram til da, tilbringer jeg min dyrebare tid med de to der oppe, og disse tre:



Fine fyrer.

Nå skal jeg gå og lære meg fransk.

Dagens anbefaling: Tour de France (og Human - Ellie Goulding)

Saying nothing, that´s enough for me

I nattens mulm og mørke, sitter det ei som tier.
...og det er ikke ofte! Høhø.

Nattevakter betyr stillhet. Og ingen prating. Eller, altså, jeg kan jo snakke til meg selv, men selv om det er sosialt akseptert og hyppig praktisert i "Passions" (lol, husker du Timmy?), er det vel ikke et av de karaktertrekkene som får frem ens mest normale side...

Derfor er jeg stille.

The Sound of Silence

...er noen ganger helt magisk.
Mens andre ganger føles det som om hodet er fylt med vatt, og jeg får antydninger til klaus fordi jeg plutselig er alene med tankene mine. Og der er det mye rart. Derfor er det ikke alltid jeg orker det så lenge. Og av den grunn, har jeg laget denne. Det er en Spotify-liste som passer perfekt som soundtrack til nattevakt, eller finfine sommerkvelder.

Jeg tror ikke jeg er skapt for stillhet. Jeg blir lei meg når lyden av vaskemaskinen forsvinner når jeg er på badet. Jeg nyter lyden av sjøen hjemme i min vakre Sørlandsperle av en by. Jeg elsker lyden av et rom fullt av gode folk som ler og snakker i munnen på hverandre. Men mest av alt elsker jeg at det kan bli stille. Det er herlig å være hjemme, hjemme hos dere som jeg kan være stille sammen med.

Sånn bør det se ut når jeg er på nattevakt:

Men jeg er redd jeg mye av tiden ser sånn ut:

Prettyface.

Sånn går det når man har FÅTT SEG MAC, og har litt for mye tid...

Dagens anbefaling: Holocene - Bon Iver

Look up at the buildings, imagine who might live there

Jeg er solbrent. Og jeg har fått uendelig med nye fregner. Og det er ikke engang sommer?
April har vel aldri vært finere. Og da virker det så meningsløst å skulle lese til eksamen hele tiden. Så her her noen andre ting du kan gjøre!

Gå ut i sola. Spis noe som får deg til å føle deg sånn her:



Grill en marshmellow. Enten ute eller inne, det funker fint på brødristeren!

Løft en hund!

Se ut som den minste dvergen i Snehvit!

Kikk på et hus, og tenk på hvordan de som bor der egentlig er.
(Åååå, "Huset med det rare i"!)


Gå en tur, og gi tommel opp til utsikten! (Evt. tommel ned, men da skal det være en veldig dårlig utsikt!)

Se på solnedgangen og tenk på at den ikke egentlig går ned, den skal bare varme noen andre litt.

Og smil.

Og! Hør på dagens anbefaling!

Dagens anbefaling i verdens herligste aprilsol: White Sky - Vampire Weekend

I'll come back when you call me, no need to say goodbye

Skal bare en liten svipp til Liverpool først!
Jeg har nemlig takket ja til plassen jeg fikk på LIPA!

LIPA står for Liverpool Institute for Performing Arts, men i Norge er skolen kanskje mer kjent som "Paul McCartney-skolen". Den heter altså ikke det. Det hadde blitt litt for rart...?

Men uansett! Der skal jeg i alle fall gå!
Etter å ha sendt inn søknad og demo, og vært på audition i Oslo, fikk jeg nylig tildelt plass.
Jeg ble litt glad.

Fra høsten av skal jeg studere Popular Music and Sound Technology der, og blant annet ha fag som "songwriting". Helt greit for meg. :)

Og! Lars blir med! Så da inntar meg og min bror forhåpentligvis Anfield ca. annehver helg. Kan man ha roligare?

Så jeg vet hva jeg skal til neste år! Og det er ikke engang april! Fy søren, that must be some kind of record...

Beklager forresten en noe laber kvalitet på dagens innlegg, men når det kommer to innlegg på 3-4 dager, må dessverre innlegget lide. Kvantitet går tydeligvis på bekostning av kvalitet på denne bloggen. Hoy!

Dagens anbefaling: The Call - Regina Spektor