Jeg har alltid dårlig tid her.
Jeg spør hvor mye klokka er gjennomsnittlig minst 17 ganger til dagen her. Det er latterlig.
Jeg må alltid gå-løpe til skolen, altså gå med en smule overvekt fremover (litt som dansinga i Smooth Criminial-videoen til Michael Jackson, ja, korrekt.), så det er bra både for holdning, my general cool image og beinhinnebetennelse.
Problemet er at jeg ikke går før jeg må, og som regel fem minutter etter det, og. Det hjelper ikke å stå opp fem minutter tidligere, fordi jeg bruker jo bare fem minutter ekstra, da. Jeg vet at hvis jeg går ti på halv, blir jeg for sen, så derfor når klokka er kvart over, kan jeg jo ta det med ro i fem minutter til! Logikk, kalles det, og jeg er særdeles flink med logikk. Logikk, fysikk og matematikk er mine spesialfelt, men det var en digresjon.
Hovedpoenget er at jeg går hjemmefra for sent. Men jeg har ikke så lyst til å være hun-som-alltid-kommer-for-sent enda, i og med at det er litt for tidlig til at det blir et sånt morsomt karaktertrekk ved meg. Kommer du for sent hver dag i starten, virker jeg bare som om jeg ikke bryr meg. Og det gjør jeg! Jeg er bare en generelt treg person. Så derfor, går jeg i et supertempo til skolen! (Er litt redd for at det er et vanlig tempo for mange folk).
Ca sånn ser det ut når jeg går:
HAHAHAHA! Dette er forresten ikke et bilde av meg som går, det bare ser sånn ut.
Dette er egentlig et forsøk på å ta et sånn gøy (jeg trodde det var gøy) høstbilde der jeg sparker løv.Det som egentlig skjedde var at jeg tok for mye fart, og deisa rett på fua/baken/stjerten/stussen/rumpa/stumpen. Jeg lo sammenhengene i 20 minutter. Det gjorde også de tre Everton-supporterne som gikk på andre siden av veien. "That should go up on Youtube, that!". Takk. Jeg vet, Mr. Everton. Jeg er glad jeg gjorde dagen deres litt bedre, for kampen vi nettopp hadde vært på, kan vel ikke akkurat sies å ha gått i deres favør.
Den gikk derimot i vår!
Fy søren. Det var en finfin dag på Goodison. Sol og en haug av grader, 0-2, Carroll-mål, Suarez-mål, fantastisk stemning og You'll Never Walk Alone. Kan det bli bedre?
Glad, nervøs og klar for kamp. Står på plassen vår. Litt nærme.
Bytt innpå Stevie, ja, Kenny! Det er lurt. Og Fellaini: Du er fin på håret.
Andy Carroll!
I just can't get enough!
På Goodison heier de visst på Chelsea? Er det derfor de er blå? Tror de er litt forvirra, i alle fall.
7 kommentarer:
Haha, I love it! Det er så gøy å lese det du skriver. Ser deg for meg :) Hehe. Du er så flott! Klem Marianne.
Jeg lo, nesten, høyt for meg selv av bildet (man kan ikke le høyt når man er på jobb og egentlig ikke skal sitte innpå Ingrid sin blogg, men bare MÅ fordi den er så bra!) Så ja, gøy!
Du er herlig, og du skriver så gøy! Gleder meg til å komme på besøk! :D
Takk, Marianne, Elise og Line! Koselig å høre:)
Ser deg for meg og smiler!
Du har husket å stille klokka inn på "engelsk tid"?!
Kjempemorsomt skrevet, eller som farmor vil si: Festlig!!
Klem, mum
hahaha. eg digga måten du skriv på Ingrid! å så verka da t at du har da good! eg e misunnli på tilværinga di altså!!:)
Å, Kaia! :) Så koselig! Du får si ifra hvis du er på disse trakter en gang :)
Legg inn en kommentar