Noen ganger

...lurer jeg på hvorfor jeg orker å la en fotballkamp ødelegge dagen min.
Søndag er opprinnelig favorittdagen min, og denne søndagen skinner sola, jeg har ingenting jeg må, og den har omtrent alle kriterier for å bli as wonderful as ever. Men akkurat nå er den like grå og ekkel som en mandag man skal ha eksamen, der man ikke fikk sove natta før, det er regn og sludd, og man får ikke sangen "Alejandro" av Lady Gaga ut av hodet...

Grunnen: Liverpool har nettopp tapt mot ManU.
Og jeg er nedbrutt. Skikkelig!
Derfor lurer jeg litt på hvorfor jeg gidder å bry meg så masse.

Men så husker jeg det.

(Bilde fra Telgraph)

(Bilde fra Daily Mail)

(Bilde fra Daily Mail)

Oppturene.

Alle de fantastiske oppturene.
Det gjør det så definitivt verdt de litt grå fotballdagene.

Come what may, jeg har troa.

We love you, Liverpool, we do!
Oh, Liverpool, we love you!

Dagens anbefaling: Come What May - fra Moulin Rouge

Pack a suitcase, wander to the next town

Eg leve!

Men bloggen har som vanlig fått lide under min latskap. Så jeg må bare beklage til min(e) ene/to-tre leser(e).

Glade dager leves. Man træner og haver det fædt.
I går brukte jeg superkreftene til kulestøt, før jeg gikk meg noe vill i heia. Men jeg hadde kart, så til slutt kom jeg fram. Bare fra en litt annen plass enn alle andre. Tidligere denne uka klatra vi i trær. Evig fet.

(Fotografspiren i leiligheten har her fått ta bilde av et motiv med en såkalt "dult". Jeg vet at det ikke er lov. Men hår i øynene kom i veien da konsentrasjon trengtes. Flott at jeg hadde bibliotekarhår en hel kveld, og likevel ikke vet hva hverken trombocytter eller monocytter er. Great.)

Det eneste minuset i den ellers så gyldne hverdagen, er en liten manko på synging. Eller, jeg synger. All zeh time, men det er liksom bare i stua, på kjøkkenet, i dusjen, og av og til når jeg drister meg til å slå av en liten trall når jeg sykler. Det hadde vært herlig pinlig om noen hadde sykla bak meg da, i og med at jeg ikke hadde merka det, grunnet den relativt store bagen som til tide og utide absolutt skal befinne seg på ryggen min. Den dreper alt som heter sidesyn, og gir ordet "blindsone" en helt ny betydning. Men, som sagt: eg leve!
Skulle ønske vi kunne ha bytta ut fysiologitimene med sangtimer og musikkproduksjon og sånn. Hadde vært tidenes feteste linje! Men det tror jeg kanskje ikke skjer... Så jeg får bare lese om blodplasma og sånn.

ELLESR! Eventuelt "ellers":
Liverpool-tur er booka! Om litt over en måned skal jeg besøke Fernando og Steven og Joe og sånn. Og Lars og Arvid, da! Liverpool-Napoli skal ses fra Anfields herlig ubehagelige seter, og ei langhelg skal tilbringes i Liverpool og Southport. Så da skal suitcasen packes!

Nå er det tid for chillaxin' med Firstprice "Cola Free".

Pax ab, peeps!

Dagens anbefaling: Stop Crying Your Heart Out - Oasis