Who Says?: You Are My Mountain

I går ble ti sider skrevet og levert til eksamensvakt. Godt fornøyd med å være ferdig, gikk jeg ut av eksamenslokalet med et stk. grå sky over hodet i manko, og en skulderkrampe ekstra. Worth it! Det føles herlig å være ferdig, har ikke akkurat elsket å lese fysiologi every waking moment (neida, men...).

Feiringa besto av taco med fine folk, etterfulgt av skikkelig sjeiking senere. Side-foran-side-bak begynner å bli en av mine største styrker! Eller... Det er i alle fall gøy! Kvelden ble avsluttet med å få gjennomvåt bag på vei fra leiligheten til busstoppet, kjøre gjennom Selura-pytter med bussen, for så å være ekstremt takknemlig for at vi skulle av toget på Sira, og ikke Moi, der togskinnene hang og slang. Det er altså Flekkefjords-langhelg som gjelder!

Og siden alle skyene ble tømt i går, var det fint vær i dag! Så da bestemte Ingrid seg for å løpe i verdens beste hei:

(Tidenes match!)

Jeg er så glad i høsten når det er sånn som dette her:

Så fant jeg ut at jeg skulle til Høgfjell!

Men etter å ha kommet fram til et kryss med sånn 90 veier i alle retninger, fant jeg ut at jeg omtrent aldri har gått alene til Høgfjell før, og dermed kan jo ikke jeg veien opp dit, selv om jeg har vært der en haug av søndager... Så valgte jeg meg en vei, da. Og jogga en stund, syns det her så litt annerledes ut, også ble jeg fryktelig blaut på beina. Havna midt i ei myr, og innså at dette var feil!