Kom og lytt til lyset

I går ble verden rystet. Både bokstavelig og billedlig. Tre plater krasjet sammen og satt et helt land i bevegelse.
I dag leter mange... Jeg har så uendelig lyst til å hjelpe de som ikke finner det de leter etter. Dessverre vet jeg ikke helt hvordan. Hva kan jeg gjøre? Foreløpig må jeg hjelpe ved å vise medmenneskelighet, og ved å ikke tåle denne uretten, ikke bare la det gå meg hus fordi, fordi akkurat jeg kan kikke på sola som titter frem over en by som ser lik ut som dagen før. Akkurat nå må jeg bare bry meg.

Men det som er så fantastisk, er at jeg tror at de rammede har evnen til å se framover. Som folkeslag har de i alle fall i løpet av historien gjentatte ganger løftet seg på et mesterlig vis. De har overlevd så mange jordskjelv at de har jordskjelvøvelser hver tredje måned på skolen. Og som land har de til og med kommet seg igjennom to atombomber. Det krever litt av en framtidstro og stayerevne.
I VG i dag skriver Professor og Japan-ekspert Arne Røkkum at Japans grunntanke er å holde skipet flytende. Han forteller om kvinner som to timer etter skjelvet var i gang med å hjelpe hverandre rundt om i nabolaget, mens mennene var strandet på jobb uten mulighet til å komme seg hjem. Og mot slutten kommer han med en hypotese om at det vil kunne gi en styrkelse av den nasjonale selvsikkerheten.

Det er noe forferdelig som har skjedd. Det er omfattende, urettferdig og totalt uforståelig.
Men allerede har noen begynt å se framover. Allerede råder samholdet og behjelpeligheten. Det er allerede noen som har lagt merke til at solen igjen har stått opp. For en fantastisk egenskap å ha...


(http://www.nytimes.com/)


(http://www.dagbladet.no)

Dagens anbefaling: Be Thou With Them