Verdens fokus, akkurat nå

De siste ukene har vært dominert av én nyhet. Og følgene av den. Det er få som har latt denne nyheten gå hus fordi. Michael Jackson er død.
Jeg vet at det er noen som kanskje vil la dette innlegget forbli ulest. Mange mener nemlig at denne mediadekningen, oppmerksomheten og alt oppstyret denne personens bortgang har generert, ikke er rett. Noen mener at denne mannen ikke fortjener det, noen mener at det er urettferdig at verden retter fokus mot én manns død, mens mennesker dør hver gang vi blunker.

Jeg er en av de som forsvarer det. Ikke fordi jeg mener at Michael Jacksons liv var verdt mer enn et lite barns liv. Selvfølgelig mener jeg ikke det. Men MJ levde livet sitt i rampelyset, om enn noe ufrivillig til tider. Og få celebriteter har gjort like mye som The King of Pop. Barnestjerne, musikalsk geni og et stort mysterium. Nei, jeg kjenner ikke Michael Jackson. Ikke litt en gang. Det er det svært få som gjør.

Men har du hørt ”We Are The World”? Selvfølgelig har du det. 2.klassinger på SFO kan den, pappa kan den. Michael Jackson og Lionel Richie skrev låten, og sammen organiserte de ”USA for Africa” da Etiopia led under en enorm sultkatastrofe. Dette var til og med før Geldofs fantastiske arbeid med Live Aid så dagens lys. Michael Jackson donerte penger han fikk inn på hans Victory Tour til veldedige formål. Det samme gjorde han med alt overskuddet fra megahiten ”Man In The Mirror”. Han var med på å rette søkelyset mot HIV/AIDS på 80-tallet, da dette fortsatt var en kontroversiell sykdom mange dysset ned.

Jeg sier ikke at jeg vet alt om denne mannen. Jeg vet ikke en gang en brøkdel. Men at mannen fortjener respekt, og en verdig begravelse, og muligheten til å hvile i fred, det syns jeg. Han var et menneske. Uansett hvordan du snur og vender på det, så var det i bunn og grunn dét han var. Et menneske. Med familie som stotrende talte og sang i hans minnestund. De mintes en bror, en sønn og en far. Og verden inviterte seg selv, nærmest forlangte å få ta del i den. Jeg syns ikke den kunne blitt gjennomført på en mer verdig måte. Personligheten og jordnærheten, i den grad det er mulig når det gjelder The Jacksons, ble beholdt. Jeg syns det var flott at familiens og vennenes avskjed med en de var glad i fikk være slik det skal få være i en minnestund, naturlig og personlig.

Budskapet om et liv etter døden, og Guds velsignelse ble en også svært naturlig del. Fokuset var rettet på hvordan MJ brukte de talentet han hadde fått fra sin Skaper. Dette ble hyppig diskutert på Facebook i kveld, og jeg syns det Jarle Lode skrev var så fint. ”Gud har en plan med alle. Vi så litt av hans plan med MJ i dag”. Mange har fått Guds velsignelse lyst over seg i dag…

Til slutt vil jeg ta med to utdrag fra et par av Michael Jacksons tekster. De betyr for meg, og det er derfor jeg har valgt å ha dem med. Det første er fra sangen ”Will You Be There”. Den spilles på Free Willy, en film jeg elsket som liten. Jeg har også vært med på å synge sangen som oppvarming på en gospel-festival. Det er noe med dette verset, og melodien som hele tiden er i bakgrunnen. Håp.

Hold Me
Like The River Jordan
And I Will Then Say To Thee
You Are My Friend
Carry Me
Like You Are My Brother
Love Me Like A Mother
Would You Be There?

Det neste utdraget stammer fra “Man in The Mirror”, som jeg skrev litt om.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?” Matt 7, 3

I'm starting with the man in the mirror
I'm asking him to change his ways
And no message could have been any clearer
If you wanna make the world a better place
Take a look at yourself, and make a change

Hvil i fred, Michael Jackson.

Dagens anbefaling: Will You Be There - Michael Jackson