Så resultatet av slike dager var en fredag tilbrakt på Grønnes. Å være med sjøen og spille volleyball i en tid italienerne ville kalt ”siesta” er ikke lurt for Ingrids nordiske (arktiske?) hud… Jeg smurte meg for sent, enough said… Bowling senere den kvelden ble en stiv opplevelse!
Så var det duket for festivalfølelse og sommerstemning på høyt nivå. Den etterlengtede frihelga (Hæ? Skakje du på jobb, Ingrid?) var her! Og jeg vendte snuten mot Bryne, Kaizers legendariske frontrekkes hjemsted. Vi tråkla oss gjennom juggel-boder, og endte opp inne på konsertområdet etter litt surr med en litt glemsom Thomas og some real fake ID action! Det var en småherlig opplevelse! Marit Larsen spilte opp på scenen med koselig sommermusikk og allsangfaktor på ett par-tre av låtene. Godkjent! Men jeg skal ærlig innrømme at det ikke var Marit larsen jeg var kommet for å se… Mine store helter entret scenen med et brak kalt ”Ompa til du dør”, og så var den noe mer høylydte festen i gang! Jeg koste meg!
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10! La meg presentere Señor Torpedo!
Nå har jeg kommet til den noe mer bittersøte delen av dette sjeldne blogginnlegget. Den delen jeg så fint har valgt å kalle ”The end of an era”. Jeg er snart ferdig på videregående. Hvem kommer jeg til å holde kontakten med? Hvem ser jeg ikke igjen før reunionen?
Jeg vil i alle fall si at jeg har hatt tre utrolig fine år, Flekkefjord VGS har virkelig overrasket meg. En del inputs fra folk som merkelig nok ikke har gått på videregående i Flekkefjord, ga meg en litt bekymret følelse da jeg begynte på Uenes for nesten tre år siden. Men det er vært tre fine år, der jeg har blitt kjent med så mange herlige folk! Jeg er evig takknemlig for å ha havnet i den fantastiske klassen jeg gjorde! Jeg kommer virkelig til å savne dere! 
Men nå er det klart for noe nytt, og jeg er klar for det! Livet på folkehøgskole, here I come!
Dagens anbefaling: Glass of Water - Coldplay
